Begreper
Definisjoner av studieadministrative begreper
A
Andre syklus#
Utdanningsnivå etter Eurydice-nettverkets beskrivelse som betyr at utdanning på dette nivået leder frem til eller kan inngå i gradene master, cand.med., cand.psychol., cand.theol. og cand.med.vet.
Tilsvarer ISCED nivå 7.
Andre utdanningsrelaterte avgifter#
Avgift som ikke påvirker studierett, men som læresteder kan innkreve for å dekke andre utgifter knyttet til å gi utdanningsrelaterte tjenester til sine studenter.
Konsekvenser av å ikke betale slike ulike avgifter, er at studenten ikke får tilgang til de godene som avgiftene representerer: uten studentkort får du ikke tilgang til arealer eller brukt maskiner som krever korttilgang, får ikke skrevet ut noe om du ikke har betalt for utskrifter, ikke tilgang til læremidler uten å betale for dem og liknende.
Antall plasser#
Antall plasser forteller hvor mange tilbud som skal gis og setter begrensninger for hvor mange som kan motta et tilbud. Antall plasser er et estimat som vi antar vil gi riktig antall møtte studenter til utdanningstilbudet kapasitet. Antall plasser kan uttrykkes som kapasitet + overbooking. Lærestedene kan endre antallet plasser i løpet av opptaksperioden. Feks øke kapasitet eller redusere kapasitet på konkrete utdanningstilbud, enten for å omfordele plasser gitt søkertall, endringer i faglige prioriteringer eller av ressurshensyn.
Antall plasser settes pr kvote og summeres totalt for utdanningstilbudet.
Arbeidskrav#
Obligatoriske aktiviteter som kreves for at studenten skal få gå opp til eksamen eller fortsette på studiet.
Arbeidskrav kan være deltakelse i undervisning, innleveringer, gjennomføring av praksis eller annet.
Arbeidskrav kan bli gyldige dersom en enkeltaktivitet er gjennomført eller godkjent, eller dersom flere aktiviteter (alle eller kombinasjoner) er gjennomført eller godkjent.
Avgift som ikke påvirker studierett#
Avgift som læresteder krever inn til seg selv eller på vegne av andre, som ikke har påvirkning på en persons studierett og utdanningsløp. Det vil si at dersom en søker eller student ikke betaler disse avgiftene i tide, så har det IKKE konsekvenser for dennes rettigheter til å følge utdanningstilbud
Fordi betaling av disse avgiftene IKKE påvirker utdanningsmuligheter og studieadministrative prosesser, så er informasjon om betaling strengt tatt irrelevant for studieadministrasjon.
Betaling og betalingsopplysninger er allikevel viktige i relasjon mellom studenten og lærestedet, så studenten trenger å kunne vite om og betale disse avgiftene også via sin brukerflate. Å unnlate å betale ulike avgifter, har ulike konsekvenser for studentens tilgang til tjenester ved lærestedene.
Avgift som påvirker studierett#
Avgift som kan påvirke en persons studierett og utdanningsløp. Det vil si at dersom en søker eller student ikke betaler disse avgiftene i tide, så kan det føre til konsekvenser for dennes rettigheter til å følge utdanningstilbud.
Fordi betaling av disse avgiftene virker bestemmenede for rettigheter og plikter i utdanningen, så må informasjon om hvorvidt disse avgiftene er betalt i tide, komme tilbake til studieadministrative systemer, fordi denne informasjonen påvirker studieadministrative prosesser som å tildele og vedlikeholde studierett.
Avtale om utdanningstilbud#
Avtale i form av juridisk enighet rundt rettslige betingelser og forhold mellom to eller flere parter om å gi og/eller motta formell utdanning til gitte målgrupper eller enkeltpersoner. Avtaler om utdanningstilbud har informasjon til og legger grunnlag for alle avtalebaserte utdanning.
Avtalebasert utdanning#
Utdanningstilbud som gis under forutsetning av at lærestedet har en aktiv og gyldig avtale om utdanningstilbud med minst en partner om at tilbudet kan gis etter de premisser som avtalen stipulerer.
B
Bachelorprogram#
Studieprogram i første syklus, ISCED og NUS studienivå 6 (innhold). kvalifikasjon på nivå 5 og 6.
Bachelorprogram er grunnutdanning av minimum 180 studiepoengs varighet som fører fram til en bachelorgrad.
Bakoverinkompatibel endring#
En endring i ett system som kan føre til feil i avhengige system. Også kalt "ødeleggende endring".
Betalingsperiode#
Tidsintervall som angir når en utdanningsavgift eller utdanningsrelatert avgift kan betales. En person kan betale f.eks. semesteravgift eller studieavgift fra den datoen som er satt som start på betalingsperioden, til den datoen som er satt som slutt for betalingsperioden (betalingsfrist).
Blandingsfinansiert utdanning#
Utdanning hvor finansieringen delvis kommer fra KD og delvis kommer fra andre aktører.
Breaking change#
Dette begrepet kan bety enten ødeleggende endring eller ikke-kompatibel endring.
Budsjettfinansiert utdanning#
Utdanning som tilbys innenfor lærestedets ordinære budsjettramme.
C
Campus#
Fysisk eller virtuell lokasjon for hvor lærestedet gir undervisning eller avholder andre utdannings- og vurderingsaktiviteter.
Bygninger, rom og andre stedstrukturer har en relasjon til campus.
D
Deltidsstudent#
Student som har redusert studiebelasting på én av to måter:
- studenten følger et studieprogram hvor det er planlagt at studentene tar færre enn 30 studiepoeng per semester.
- studenten følger et ordinært studieprogram, men planlegger å ta færre enn 30 studiepoeng per semester i sin individuelle utdanningsplan, og hen fyller heller ikke opp ved å ta studiepoeng utenfor det aktuelle studieprogrammet.
Deltidsstudium#
Studieprogram som kun tilbys med redusert progresjon, dvs. studentene som tas opp har planlagt fra start å ikke studere på fulltid.
Desentralisert utdanning#
Utdanning som i sin helhet tilbys utenfor lærestedets ordinære campus til studenter som er fysisk til stede.
Doktorgradsprøve#
Avsluttende eksamen for studenter på ph.d.-program eller med rett til å fremstille seg for dr.philos..
Prøven inneholder tradisjonelt flere deler:
- Oppgave (avhandling)
- Oppgaven kan bestå av en individuell innlevering (monografi) eller av en portfolio ulike artikler eller andre arbeider, som studenten har gjort alene eller i samarbeid med andre.
- En eller flere individuelle muntlig presentasjon (prøveforelesning)
- som minimum må studenten gi undervisning i eller presentere ett tema og for en målgruppe som kommisjonen oppgir
- for dr.philos er det også vanlig å ha ett selvvalgt tema i tillegg
- Individuell muntlig prøve (forsvar av oppgaven)
Domene#
Med domene mener vi et avgrenset forretningsområde som omfatter én eller flere arbeidsprosesser.
Dr.philos.#
Avgrenset rett til vurdering som kun gir kandidater adgang til å fremstille seg for grad på tilsvarende nivå som ph.d.-program. Retten tilegnes gjennom emneopptak hvor kvalifiserte søkere får lov til å gå opp til avsluttende doktorgradsprøve.
Muligheten til å fremstille seg for graden dr.philos. finnes kun ved noen av lærestedene som kan gi utdanning på ph.d.-nivå.
E
Egenbetaling#
Eksamen#
En eksamen er en formell prøve som måler en students kunnskap, ferdigheter og kompetanse i et bestemt emne eller fagfelt. Prøvetypen danner grunnlag for vurdering i form av sensur. Eksamener gis ofte i form av sluttvurdering av en undervisningsperiode for emne eller av en studieperiode for ett helt studieprogram, men kan også avvikles underveis i undervisningsperiode eller studieperiode.
Avhengig av hva som skal prøves kan en eksamen kan være:
- skriftlig (individuell eller gruppe)
- muntlig (individuell eller gruppe)
- praktisk (individuell eller gruppe)
Eksamensavgift#
Utdanningsavgift som læresteder kan ta for å dekke reelle merkostnader knyttet til avvikling av prøve eller eksamen for studenter som er tilkjent avgrenset rett til å gå opp til prøve eller eksamen mot at de betaler eksamensavgift, såkalte privatister. Konsekvenser ved å ikke betale eksamensavgift i tide er at studenten ikke får fremstille seg til prøve eller eksamen.
Eksamensperiode#
Periode hvor det foregår eksamen og vurderingsaktiviteter som rapporteres til DBH og er knyttet til utdanning ved læresteder. Eksamen og vurdering som er avviklet og resultat publisert med eksamensperiode:
- fra og med 1. september til og med 31. januar, rapporteres med høstperiode.
- fra og med 1. februar til og med 31. august, rapporteres med vårperiode.
Eksternfinansiering#
Betalingsform som beskriver tilfeller der det er noen andre enn studenten selv betaler for at vedkommende kan delta på utdanningstilbud.
Eksternfinansiering kan inntreffe ved:
- studieavgift
- eksamensavgift
- finansiering av individuelt utdanningsløp på ph.d.-program
Eksternfinansiert utdanning#
Utdanning som er finansiert av andre enn KD over lærestedets budsjett, f.eks. gjennom oppdrag eller egenbetaling.
Emne#
Et emne er formelt sett den minste studiepoenggivende enheten som kan inngå i et studieprogram. Emner kan tilbys både som en del av et studieprogram, men også som egne utdanningstilbud, da ofte kalt enkeltemner.
I vår kontekst som datastrukturterm kan emner imidlertid også ikke gi studiepoeng. Da omtales de ofte som kurs.
Emnevalg#
En søkers (students) mulighet til å ønske seg flere ulike emner og få tildelt plass på ett eller flere av dem i emneopptak.
Enkeltemne#
Begrep som typisk benyttes for å angi emne som frittstående utdanning, i denne konteksten ekvivalent til studieprogram.
F
Fagperson#
Sjargong for ansatte som gir undervisning og vurderer studentarbeider ved universiteter og høyskoler.
Fleksibel utdanning#
Forkunnskapskrav#
Krav søker til utdanningstilbud må tilfredsstille for å kvalifisere for å få plass.
Ofte brukt i kontekst av emne.
Formell utdanning#
Utdanning som reguleres av barnehageloven, opplæringsloven, fagskoleloven eller lov om universiteter og høyskoler, og som kan inngå i en kvalifikasjon i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR).
Forrige semester#
Forrige semester er det semesteret som kommer før inneværende semester Er det flere tidligere semestre som er aktuelle å vise fram informasjon fra, så snakker vi om tidligere semestre.
Frivillige bidrag#
Avgift som ikke påvirker studierett, men som læresteder kan samle inn som frivillige beløp fra studenter til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Det er øverste studentorgan ved lærestedet som velger hvilke ulike frivillige organisasjoner som skal kunne motta bidrag fra lærestedets studenter.
Anledningen til å be studentene om bidraget er hjemlet i § 16 i Forskrift om studentsamskipnader.
Det er helt frivillig for studentene å betale, og nettopp det skal være tydelig for studentene. Det har ingen konsekvenser for studenter å ikke betale bidraget.
Første syklus#
Utdanningsnivå for utdanninger som leder frem til eller kan inngå i gradene høgskolekandidat og bachelor.
Tilsvarer ISCED nivå 6 (innhold) og nivå 5 og 6 (kvalifikasjon).
Førstevalgssøker#
Søker som har ett aktuelt utdanningstilbud som førstevalg, telles som førstevalgssøker ved det aktuelle utdanningstilbudet.
G
Grad#
Kvalifikasjon basert på fullført og bestått studieprogram, eller ved jevngodhetsvurdering etter søknad, eventuelt inkludert beståtte prøver og eksamener.
Hjemlet i Universitets- og høyskoleloven § 3.2 og spesifiert i gradsforskriften med læringsutbytte som beskrevet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Grunnutdanning#
Utdanning som normalt bygger på fullført og bestått videregående opplæring og ikke har annen høyere utdanning som del av opptakskravet.
Gyldighetsperiode for betalt semesteravgift#
Periode for hvor lenge en betalt semesteravgift for ett gitt semester er gyldig. Betalt semesteravgift for høstsemesteret er gyldig fra og med 1. juli til og med 31. januar. Betalt semesteravgift for vårsemesteret er gyldig fra og med 1. januar til og med 31. august.
H
Heltidsstudent#
Student som tar emner med en samlet studiebelastning tilsvarende minst 30 studiepoeng per semester.
Heltidsstudium#
Studieprogram som har en planlagt progresjon på minst 30 studiepoeng per semester.
Høyere utdanning#
Utdanning etter grunnskole og videregående skole. Høyere yrkesfaglig utdanning gis av fagskoler. Annen høyere utdanning gis av universiteter og høyskoler.
Høyere yrkesfaglig utdanning#
Formell utdanning som er regulert av fagskoleloven og som tas ved et akkreditert lærested.
I
Ikke-formell utdanning#
Høyere utdanning som ikke er regulert etter universitets- og høyskoleloven eller fagskoleloven, og som ikke leder til en kvalifikasjon i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk eller gir uttelling i studiepoeng. Omfatter kurs, seminarer, konferanser og andre organiserte aktiviteter der læring er hovedformålet, herunder aktiviteter som dekkes av lov om voksenopplæring.
Inneværende semester#
Inneværende semester refererer til det semesteret vi pr. dags dato hører innunder. Dvs. at dersom dagens dato er innen tidsrommet 1. juli-31. desember det aktuelle året, så er inneværende semester lik høstsemesteret det aktuelle året. Dersom dagens dato er innen tidsrommet 1. januar-30. juni det aktuelle året, så er inneværende semester lik vårsemesteret det aktuelle året.
Inneværende semester kan kun være ett semester.
Innreisende utveksling#
Utveksling hvor partners student blir tatt opp ved lærested som følge av gyldig avtale om utveksling.
Internasjonal gradsstudent#
Internasjonal student som tar et helt gradgivende studieprogram i et annet land enn hjemlandet.
Internasjonal student#
Student som krysser landegrenser for å studere. Kan være innreisende (komme til Norge) eller utreisende (reise fra Norge).
Internfinansiert utdanning#
Utdanning som i sin helhet er finansiert av KD gjennom bevilgninger.
ISCED#
Internasjonal klassifiseringsstandard for utdanningsnivåer og utdanningsområder) Nødvendig for å kunne automatisere prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning, og legge til rette for å dele utdanningsdata på tvers av landegrenser.
ISCED 2011 beskriver utdanningsnivå. ISCED-F 2013 beskriver utdanningsområder (fag).
Korresponderer med NUS.
K
Kapasitet#
Kapasiteten beskriver det faktiske antall plasser som finnes på utdanningstilbudet. Det antallet studenter som utdanningstilbudet er dimensjonert for.
Antallet plasser bestemmes ut fra fagpolitiske og ressursmessige hensyn og endres sjelden underveis i en opptaksperiode. Dette i motsetning til antall plasser.
Karakter#
Med karakter menes bedømmelsen sensor gjør av en kandidat for en eksamen, prøve eller oppgave som inngår i, eller innvirker på, vitnemålet.
Det benyttes to karakterskalaer ved høyere utdanning i Norge:
- Gradert bokstavkarakterskala med karakterene A til F.
- A til E er bestått, F er ikke bestått
- Binær skala med karakterene "bestått" og "ikke bestått"
Tidligere har også andre karakterskalaer vært benyttet i norsk høyere utdanning.
Karakterutskrift#
Formell tilbakemelding på papir eller pdf i form av et offisielt dokument fra ett studiested, eller videregående skole, som dokumenterer alle kandidatens resultater.
Karakterutskriften inneholder dermed alle resultater, typisk med karakterer, en person har oppnådd ved ett studiested, eller videregående skole.
Kommende semester#
Kommende semester er det semesteret som kommer etter inneværende semester Er det flere senere semestre som er aktuelle å vise fram informasjon fra, så snakker vi om kommende semestre.
Kompetansebevis#
Dokumentasjon på kompetanse. Kompetansebeviset er resultateiers objekt-representasjon i systemet når vi registrerer ulike former for oppnådd kompetanse. Kompetansebevis kan med andre ord dekke både formell- og ikke-formell utdanning. Kompetansebevis kan behandles som helhet, og samler informasjon om eventuelle underliggende deler, resultater, om det er snakk om enkeltemner som inngår i grad, eller om det er snakk om delresultater i ett emne.
Kopinoravgift#
Avgift som ikke påvirker studierett, men som noen læresteder krever inn fra studenter for å, helt eller delvis, dekke sine utgifter ved å dele ut opphavsrettslige beskyttede kopier til Kopinor. Størrelsen på Kopinor-avgiften er en beregning beskrevet i vedlegget Samarbeidsavtale mellom Universitets- og høgskolerådet og Kopinor under Kopinor-avtalen for universiteter og høyskoler.
Det er ingen konsekvenser for studenters studierett eller utdanningsløp å ikke betale Kopinor-avgift, men lærestedet kan mangle dekning til det samlede vederlaget. Noen læresteder har knyttet sammen avgiften med kopi- eller utskriftsavgift, slik at studenter ikke får skrevet ut materiale ved lærestedet uten å betale avgiften. Se andre utdanningsrelaterte avgifter
Kull#
De studentene som til enhver tid er tilknyttet samme utdanningsinstans, dvs. følger samme utdanningsløp på en utdanning. Dette innebærer at kullet foregår på samme sted (campus) og i samme tidsperiode. For eksempel et studieprogram eller emne kan ha flere kull i samme tidsperiode, men på forskjellige campus.
Kurs#
Organisert utdanning som ikke gir studiepoeng. Kurs kan fungere enkeltstående eller som del av helhet. Siden begrepet er språklig flertydig, så brukes kurs i vårt produkt om ulike utdanningskomponenter som IKKE gir studiepoeng:
- emne eller studieprogram
- utdanningsaktivitet som f.eks. arbeidskrav
Kvote#
Begrensning på tilgang til utdanningstilbud som forfordeler noen søkergrupper foran andre når det er konkurranse om plassene.
Kvoten inneholder måltall for antall plasser. Måltall i kvoter summeres til totalt antall plasser tilgjengelig i opptaket.
En søkers søknadsalternativ kan konkurrere i ulike kvoter i samme opptak, og skal alltid regnes i den kvoten som faller best ut for søker. Avhengig av poengberegningsregler (krav i kvoten) kan søker også ha ulik poengsum i de ulike kvotene den konkurrerer i. Hvis en søknad når opp i konkurransen i flere kvoter, får søkeren tilbud i kvoten med lavest rekkefølgenummer.
Kvoteflyt#
Prioriteringskø for søknader. Kvoteflyten bestemmer hvordan søknader fra ulike søkergrupper (kvoter) skal tildeles plass i henhold til den kapasiteten som finnes. Eksempel: undervisningsopptak - kvoten for studenter med fagfordypning og obligatoriske emner skal alltid fylles før studenter i andre kvoter blir vurdert. Noen studiesteder skal prioritere søkere fra et gitt geografisk område og søkere med hjemstedsadresse i disse områdene blir først vurdert i denne kvoten før de inngår i en annen.
Kvoteprioritet#
Innbyrdes rangering mellom ulike kvoter. Kvoteprioriteten angir hvilken kvote en søknad vurderes i først, dersom det finnes flere muligheter. Eksempel:
- I emneopptaket skal kvoten for studenter med fagfordypning og obligatoriske emner fylles før studenter i andre kvoter blir vurdert.
- Noen læresteder skal prioritere søknader fra ett gitt geografisk område, og søkere som har dokumentert at de fyller kriteriene for å konkurrere i denne kvoten, blir vurdert i denne før de vurderes i kvoter med lavere kvoteprioritet.
L
Løpende opptak#
Et opptak med startdato, men ikke noen fastsatt søknadsfrist eller sluttdato for opptaket, hvor søknader behandles fortløpende etterhvert som de kommer inn og så raskt som mulig. Typiske eksempler: ph.d.-opptak, fortløpende kursoppmelding.
M
Masterprogram#
Studieprogram i andre syklus, ISCED og NUS studienivå 7.
Masterprogram er formell utdanning 90-120 studiepoengs varighet som bygger på tidligere høyere utdanning og/eller arbeidserfaring, men kan også være integrerte grunnutdanninger inkludert masternivå av minmum 300 studiepoengs varighet.
Typer:
- 2-årige masterprogrammer (120 studiepoeng)
- 1,5 årige masterprogrammer (90 studiepoeng)
- 5-årige integrerte masterprogrammer (300 studiepoeng)
N
Nominasjon#
Opptaksfunksjon hvor en ekstern partner i et utdanningstilbud er tilkjent rett til å invitere og i en eller annen form pre-kvalifisere søknader til det aktuelle utdanningstilbudet.
Nominator#
Registrert rett til å utføre nominasjon i form av saksbehandlerrolle i ett nominasjonsopptak Rollen gir som minimum rett til å tilkjenne personer rett til å søke på ett eller flere konkrete utdanningstilbud i ett opptak.
O
Oppdragsfinansiert utdanningstilbud#
Utdanning der en oppdragsgiver betaler, eller på andre premisser inngår avtale med, ett lærested for å tilby ett konkret utdanningstilbud mot at en eller flere av oppdragsgivers ansatte, eller andre konkrete målgrupper, får førsterett til plassene så sant de er kvalifisert.
Opptak#
Prosess som løper fra en søker leverer en søknad til søknad er behandlet og ferdig prosessert så det foreligger et svar til søker, som denne igjen kan agere på. Målet med opptak er å tildele de rette, kvalifiserte søkerne plass på et utdanningstilbud. Prosessen avsluttes når rette vedkomne ut fra opptaksreglene for utdanningstilbudet har fått tildelt studierett.
Opptaksbegrensning#
Form for registrert opptakskrav hvor hvis søker har disse karakteristika leder til at hen IKKE vil få tilbud om plass på en gitt utdanning.
Opptakskrav#
Registrerte krav til forkunnskaper som en student må møte for å få plass på et utdanningstilbud (studieprogram, emne). Det kan være alt fra generell studiekompetanse (GSK) til bestått eksamen i konkrete emner eller levert motivasjonsbrev, politiattest.
Opptakskrav kan være absolutte krav til kompetanse eller utdanningsbakgrunn som søker må oppfylle for å kunne få tilbud, eller relative krav som brukes til å rangere kvalifiserte søker. Opptakskrav kan også være formulert som opptaksbegrensninger.
Opptakskull#
De studentene som fikk studierett til et gitt utdanningstilbud og startet i samme undervisningsperiode. Faktisk antall studenter som har møtt til ett gitt utdanningstilbud på telletidspunktet.
Opptaksperiode#
Datointervall som forteller når et opptak er aktivt og tilgjengelig for å ta imot og behandle søknader, samt informasjon om hvor lenge en søker/student kan se status på søknaden sin. Tidsperioden kan være kort (typisk kurs, ph.d.-emner eller oppdragsfinansierte emner) eller lang (typisk samordna opptak eller masteropptak). Se også løpende opptak, hvor opptaksperioden ikke har noen utløpsdato.
Opptaksrunde#
Dersom det er eller blir ledige plasser etter at første runde søkere er behandlet, så kan flere søknader behandles i en ny opptaksrunde. Det kan skje fortløpende eller etter fastsatte frister.
Typisk for: UHG-opptak hvor man etterfyller ledige plasser etter det såkalte hovedopptaket, og i undervisningsopptak, hvor læresteder kan åpne for flere søkergrupper når prioriterte studentgrupper har fått plass på undervisning.
Opptakstype#
Kategorisering av opptak med utdanningstilbud som har relativt like opptaksregler. Opptakstype er et sett av systemkonfigurasjoner som bestemmer hvordan en type opptak skal fungere i forskjellige sammenhenger.
Ordinært utdanningstilbud#
Utdanning som tilbys ved lærestedets ordinære campus over tid til studenter som er fysisk til stede.
Organisasjon#
Virksomhet, foretak, enhet, juridisk person. Innen studieadministrasjon er våre organisasjoner typisk:
- lærested
- offentlig virksomhet
- praksissted
En organisasjon kan bestå av flere enheter, på ulike nivåer og/eller sidestilte.
Organisasjonsenhet#
Underenheter ved en organisasjon. Organisasjonsenheter kan ha ulike relasjoner til hverandre internt i en organisasjon. De kan være over og underordnet hverandre i et hierarki eller sidestilte.
Overbooking#
I ett opptak er overbooking et estimat hvor man beregner/tar høyde for antatt frafall og feilmargin mellom faktisk kapasitet på et utdanningstilbud, og antall tilbud. Overbookingen er ment å skulle gi riktig antall studenter for å matche kapasiteten på utdanningstilbudet.
P
Partner#
Ekstern organisasjon, for eksempel et annet lærested, en arbeidsgiver eller en interesseorganisasjon som i en eller annen form har inngått avtale med lærested om konkrete utdanningstilbud. Partnere fremkommer typisk innenfor utdanningstilbud knyttet til utveksling, praksis og oppdrag innen etterutdanning og videreutdanning, men også innen fellesprogrammer og fellesgrader.
Periode#
Periode er et generelt tidsbegrep som forklarer når noe starter og når noe slutter. Perioder kan typekodes i ulike tidstypeintervaller:
- terminintervaller (fra termin, til termin)
- datointervaller (fra dato, til dato)
- tidsintervaller (fra dato-tidspunkt, til dato-tidspunkt)
Perioder må ha en start, har ofte en angitt slutt, men det er ikke noe krav. Vi har tilfeller med udefinert slutt/ingen utløpsdato, for eksempel ved løpende opptak, eller emner eller studieprogrammer som er aktive og ikke har en angitt siste termin.
Permisjon#
En permisjon er en tidsavgrenset pause underveis i studiet, som kan innvilges etter søknad. Studenten beholder studie- og eksamensrett i permisjonsperioden.
Person#
Individ identifisert med unik identifikator, f.eks. fødselsnummer eller tilsvarende.
Innen domenet studieadministrasjon er primærnøkkel for person: XXXX og andre nøkler er attributter tilknyttet person som kan endres over tid.
Ph.d.-opptak#
Opptak hvor person søker plass på ett ph.d.-program.
Vi skiller mellom to ulike opptak:
- ph.d.-opptak for ansettelse i stipendiatstilling
- ph.d.-opptak med ekstern finansiering (behandles som ordinært opptak med individuell opptaksvurdering)
Ph.d.-program#
Studieprogram i tredje syklus, ISCED og NUS studienivå 8.
Ph.d.-program er forskerutdanning og videreutdanning av 3 års varighet som bygger på tidligere fullført masterprogram, oppnådd mastergrad eller tilsvarende.
Ph.d.-student#
Student som har fått tildelt studierett på et ph.d.-program ved et universitet eller en høyskole, uavhengig av finansiering.
Plasstildeling#
Bestemt utfall av søknadsbehandling i opptak som får virkning for søker i én av tre former:
- tilbud om studieplass
- tilbud om å stå på venteliste til studieplass
- ikke-tilbud, dvs. avslag på søknad om studieplass
Plasstildelingen skjer automatisk på bakgrunn av regler satt for opptaket og hvordan den enkelte søknaden matcher disse.
Poengberegningsregler#
Angir hvilke poengtyper som gjelder for en gitt søknad, hvordan poengene skal summeres og hvilke kriterier som ligger til grunn for rangering på bakgrunn av poengene. Kriteriene må være tydelige for søker fordi søkerens resultater beregnes etter dette gitte regelsett for å gjøre det mulig å sammenligne og rangere opp mot andre søknader til samme utdanningstilbud. Eksempler på poengtyper er karakterpoeng, antall studiepoeng, studieplanpoeng (utdanningsplanpoeng), språkpoeng, kjønnspoeng, alderspoeng og poeng fra opptaksprøver eller andre individuelle opptaksvurderinger, loddtrekning (tilfeldig), karakterer i gitte fag, tidspunkt for søknad (aktuelt ved direkte påmelding, førstemann til mølla). Digitale vitnemål, resultater og andre relevante data hentes og brukes der det er mulig, mens det i andre tilfeller er en eller flere ansatte som går igjennom søknaden og gjør en individuell opptaksvurdering.
Poengkrav#
Kvalifiseringsgrense for å få tilbud om studieplass. F.eks.: minimum 4 i matematikk for å få tilbud på lektorutdanning eller minimum C for å få tilbud på masterutdanning.
Praksisavtale#
Avtale om utdanningstilbud mellom to eller flere organisasjoner om å tilby konkret praksis til en eller flere studentgrupper.
Avtalen kan være rammeplanstyrt (typisk helsefag eller lærerutdanninger), for studieprogreammer eller emner med obligatorisk praksis.
Praksisperiode#
Periode for praktisk arbeidslivsnær opplæring som skjer utenfor lærested i regi av annen organisasjon.
Praksistilbud#
Avtalebasert utdanningstilbud som består av veiledet øvning på oppgaver i arbeidslivet. Tilbudet gis på bakgrunn av premisser gitt i en gyldig praksisavtale
Rammeplanstyrte utdanninger har obligatorisk praksis, mens i andre utdanninger kan det være valgfritt. Kalles da ofte internship.
Privatist#
Person som kun har rett til å gå opp til eksamen, gjennom å oppfylle alle formelle krav for opptak til et utdanningstilbud, inkludert eventuelle spesielle opptakskrav, betaler eksamensavgift og som søker om og blir innvilget å avlegge eksamen uten å være tatt opp til det aktuelle utdanningstilbudet.
Progresjonskrav#
Krav om å oppnå tilstrekkelig fremdrift i utdanningsløpet, ofte gitt i krav til antall studiepoeng som må oppnås i løpet av en gitt tidsperiode.
Prøve#
Prøver er en formell og organisert måte å teste studenters kunnskaper, ferdigheter og/eller kompetanse innen et gitt område. Prøver er gjenstand for faglig vurdering. Vi skiller mellom prøver som gis som eksamener, del av arbeidskrav og opptakskrav.
R
Regelverk#
Sammenstilling av ulike regler og kriterier som gjelder for ett gitt opptak og/eller for å kunne få plass ved ett gitt utdanningstilbud.
Registerkort#
Begrepet registerkort i FS omfatter data om studenter som gjelder i et gitt semester. Registerkort inneholder blant annet informasjon om hvorvidt studenten er semesterregistrert, og om hvorvidt studenten har betalt semesteravgift.
Resultateier#
I dagligtale en person som kan dokumentere resultater og kompetanse fra utdanning i form av kompetansebevis.
RPA#
RPA står for Robotic Process Automation, og er en teknologi som brukes for å automatisere rutinepregede oppgaver, som særlig brukes i tilfeller der det ikke finnes API-støtte.
S
Sak#
Kjernen i et anliggende mellom person og organisasjon innen studieadministrasjon. Identifiseres med saksnummer.
Saker skal som hovedregel kunne eksporteres til langtidsbevaring, og potensielt deles med organisasjoners arkiver.
Samlingsbasert utdanning#
Utdanning som er organisert med konsentrerte samlinger kombinert med selvstudium i mellomliggende perioder.
Samlingene kan foregå på eller utenfor lærestedets ordinære campus. Kan kombineres med nettbasert.
Semester#
Semester betyr halvår, og er det akademiske året inndelt i ett høstsemester og ett vårsemester.
- høstsemesteret er fra og med 1. juli, til og med 31. desember
- vårsemesteret er fra og med 1. januar, til og med 30. juni
Semesteravgift#
Lovpålagt avgift som påvirker studierett hvis formål er å dekke utgifter som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.
Sertifisering#
Kompetansebevis på uformell utdanning, kvalitetsstempel, dvs. dokumenterer kunnskaper og ferdighet oppnådd gjennom ikke-formell utdanning. I de fleste tilfeller er sertifisering basert på vurdering av hvorvidt kompetansenivået er godkjent eller ikke i forbindelse med kurs, eller fra ekstern leverandør, og gir dermed verifisering av et visst kompetanseområde.
En sertifisering er ofte kun gyldig i en periode, med den hensikt at kompetansen både må være kvalitetssikret og fortsatt gyldig, dvs. ikke utdatert (utløpt på dato). Når sertifikatet ikke lenger er gyldig må du gjennom en ny opplæring, vurdering og/eller godkjenning, dersom du ønsker å opprettholde sertifiseringen.
Sertifiseringer utstedes som regel av bestemte sertifiseringsorganer.
Sluttidspunkt vurdering#
Tidspunktet (dato og klokkeslett) for når en vurderingsaktivitet avsluttes. Tidspunktet utledes fra ulike datakilder. Tidspunktet skal ha formatet ÅÅÅÅ-MM-DD-hh-mm-ss
Starttidspunkt vurdering#
Tidspunktet (dato og klokkeslett) for når en vurderingsaktivitet begynner. Tidspunktet utledes fra ulike datakilder. Tidspunktet skal ha formatet ÅÅÅÅ-MM-DD-hh-mm-ss
Stipendiat#
Ph.d.-student som er ansatt, og får lønn, av lærestedet som også er ansvarlig for ph.d.-programmet vedkommende er tatt opp til.
Studentbevis#
Et studentbevis er et fysisk eller digitalt dokument som identifiserer bæreren som student, i kraft av å ha aktiv studierett, eventuelt i kombinasjon med at hen har betalt utdanningsavgift.
Studentsamskipnad#
En studentsamskipnad er en organisasjon som tilbyr velferdstjenester til studenter på et gitt studiested. Universiteter og høyskoler er som hovedregel pliktige å være tilknyttet en studentsamskipnad. Studentsamskipnadene finansieres av studentenes innbetaling av semesteravgift.
Studentstatus#
Tilstand som beskriver studentens status knyttet til studieretten. Kan deles i aktive og ikke-aktive statuser, hvor f.eks. “aktiv”, “permisjon”, “sluttet” og “fullført” er eksempler på ulike statuser. En ikke-aktiv studentstatus vil begrense studentens tilgang til studieaktiviteter og tjenester.
Studieadministrasjon#
Studieadministrasjon er en samlebetegnelse for alle de administrative oppgavene som er knyttet til planlegging av, opptak til og gjennomføring av utdanning, og vurdering, samt håndtering av kompetansebevis og resultater fra utdanning. Studieadministrasjon utføres ved læresteder og andre organisasjoner med studieadministrative oppdrag (feks Samordna Opptak og NOKUT). Studieadministrative oppgaver utføres av ansatte ved de ulike organisasjonene. Ansatte har ulik kompetansebakgrunn og har ulike tilgangsnivåer.
Studieavgift#
Avgift som påvirker studierett som læresteder kan eller skal ta for å dekke kostnader knyttet til utdanningstilbud. Studieavgiften er knyttet til det enkelte utdanningstilbud, og kan variere mellom studentgrupper. Eksempelvis er alle norske læresteder pålagt å innkreve studieavgift fra studenter i land uten for EU/EØS og Sveits, uavhengig av om utdanningen er budsjettfinansiert eller ikke. Dette i kontrast til for norske studenter og studenter innenfor EU/EØS/Sveits - hvor det for denne studentgruppen ikke er lov å innkreve studiepoenger for budsjettfinanserte utdanninger. Det varierer om en studieavgift deles opp over tid, eller om den betales som et engangsbeløp.
Konsekvenser ved å ikke betale studieavgift i tide medfører enten at søkere ikke får tildelt studierett, eller at studenter som allerede har fått tildelt studierett får inndratt denne.
Studieavgift kan dekkes via egenbetaling eller eksternfinansiering.
Studieoppbygging#
Strukturert kombinasjon av ulike deler som til sammen sier hvordan et studieprogram er oppbygd og kan gjennomføres.
Studieplan#
En studieplan består av 1) tekstlig beskrivelse av et studieprograms læringsmål, og 2) en hierarkisk datastruktur, i FS kalt Emnekombinasjon. Denne beskriver emner, veivalg, bruk av frie emnevalg. En struktur bygget av opp av flere emnekombinasjoner beskriver og definerer da alle regler for hva et studieprogram skal inneholde, og rekkefølgen for når innhold og valg skal tas. I graphql er 1) representert via studieprograminformasjon 2) representert via studieplanoppbygningsdel
Studiepoeng#
Måleenhet for omfang på en formell utdanning i høyere utdanning, herunder høyere yrkesfaglig utdanning. Studiepoeng er altså måleenhet for formell utdanning gitt av både høyskoler, universiteter og fagskoler. 60 studiepoeng tilsvarer års fulltidsstudier. Studiepoeng er ekvivalente med ECTS.
Studieprogram#
Utdanning som gir et definert læringsutbytte og hvor fullføring gir kvalifikasjon. Et studieprogram kan bestå av ett eller flere emner.
Studieprogram kan gis på alle utdanningsnivåer innen høyere utdanning, inkludert tredje syklus.
Studierett#
Med studierett mener vi en persons rettighet til å delta på en utdanning. Grunnlag for studieretten er opptak til utdanningstilbudet, enten det er snakk om lang- og kortvarige studieprogram, emner, kurs eller utvekslingsavtaler, for å nevne noen. Studieretten er tidsbegrenset med en fra- og til-dato som gjerne tilsvarer utdanningens normerte varighet, og representerer studentens tilknytning til en konkret utdanningsinstans av utdanningen. Tidsperioden kan forlenges i henhold til lovfestede rettigheter, lokale forskrifter eller individuell saksbehandling.
Studierett blir tilkjent gjennom opptak.
Studierettsperiode#
Søker#
Søknad#
Søknaden er søkers objekt-representasjon i systemet i ett opptak. Søknaden kan behandles som helhet, og samle informasjon om behandling av eventuelle underliggende deler, se søknadsalternativ.
Søknadsalternativ#
Representasjon av søkers valgte og eventuelt prioriterte, utdanningstilbud i en søknad. Søknadsalternativer behandles enkeltvis i søknadsbehandlingen som egne saker.
Søknadsperiode#
Datointervall som angir i hvilket tidsrom det er mulig å levere en søknad.
Opptak uten søknadsperiode, se løpende opptak.
T
Termin#
Termin er tidsangivelsestype for periode som angir fra og til tidsrom som er mer grovinndelt enn ved datointervaller. Terminer kan overlappe i tid. Eksempelvis kan en vårtermin strekke seg fra midten av januar til midten av juni, mens en sommertermin kan strekke seg fra starten av juni til midten av august, mens en høsttermin kan strekke seg fra starten av august til februar.
Terminnummer#
Terminnummer brukes i studieplanoppbyggingen til å plassere emner, veivalg eller andre studieelementer i riktig termin i et studieløp. F.eks. er høstterminen i andre studieår = terminnummer 3. For terminnummerering tas det ikke hensyn til sommerterminer.
Tilrettelegging#
Med tilrettelegging menes forskjellige former for tilpasninger av studiesituasjonen for studenter med forskjellige former for særskilte behov. Vi skiller mellom
- eksamenstilpasning og/eller undervisningstilpasning (kun for enkelttemner)
- persontilpasning (varig)
Tredje syklus#
Studieprogram eller emne som leder frem til eller kan inngå i graden ph.d.
Tilsvarer ISCED nivå 8.
U
Undervisningsaktivitet#
Underkategori av utdanningsaktivitet, gjelder aktiviteter hvor lærestedet tilbyr studenter undervisning knyttet til et emne.
Undervisningsmelding#
Persons tilknytning til undervisning ved ett emne. Utløpt pga flere ekvivalenter, informasjon tiltenkt utvidet studierettsbegrep.
Undervisningsperiode#
Periode hvor det foregår undervisning og aktiviteter knyttet til utdanning ved læresteder. En undervisningsperiode kan være svært kort, f.eks. hvis det er snakk om et kurs, eller lang, hvis det er snakk om et emne som strekker undervisning over flere semestre eller år.
Universitets- og høyskoleutdanning#
Formell, studiepoenggivende utdanning som er regulert av Lov om universiteter og høyskoler, som tas ved et lærested som er akkreditert eller har akkreditering for å tilby utdanningen, og som gir uttelling i studiepoeng.
Utdanning#
Fellesbetegnelse for alle organiserte former for tilegning av kunnskap og kompetanse. Alle utdanninger har en entydig identitet slik at de skal kunne gjenbrukes og identifiseres på tvers av organisasjoner og landegrenser.
Utdanning med egenbetaling#
Utdanning der studentene selv må være med å dekke kostnaden for å delta gjennom å betale studieavgift eller eksamensavgift.
Utdanningsaktivitet#
Aktiviteter som lærestedet eller deres partnere tilbyr studenter på et utdanningstilbud (emne eller program).
Utdanningsavgift#
Avgift som kan påvirke en persons studierett og utdanningsløp. Det vil si at dersom en søker eller student ikke betaler disse avgiftene i tide, så kan det føre til konsekvenser for dennes rettigheter til å følge utdanning.
Fordi betaling av disse avgiftene virker bestemmenede for rettigheter og plikter i utdanningen, så må informasjon om hvorvidt disse avgiftene er betalt i tide, komme tilbake til studieadministrative systemer, fordi denne informasjonen påvirker studieadministrative prosesser som å tildele og vedlikeholde studierett.
Utdanningsinstans#
Utdanningsmulighet som har fått tilknytning til tid, og dermed kan gjøres tilgjengelig for videre bruk.
Utdanningsnivå#
Kategorisering av utdanning som beskriver hvor høyt en utdanning er plassert fra grunnutdanning til høyere utdanning.
Utdanningsplan#
Individuell plan for utdanningsløp mellom student og lærested. Formålet med utdanningsplanen er å være et virkemiddel for at studenten gjennomfører studiet.
En utdanningsplan er en ikke-juridisk bindende kontrakt mellom student og lærested som omfatter studentens plikter overfor institusjonen og institusjonens forpliktelser overfor studenten. Alle studenter som er tatt opp til studier av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan.
Utdanningsrelatert avgift#
Avgift som læresteder krever inn til seg selv eller på vegne av andre, som ikke har påvirkning på en persons studierett og utdanningsløp. Det vil si at dersom en søker eller student ikke betaler disse avgiftene i tide, så har det IKKE konsekvenser for dennes rettigheter til å følge utdanningen.
Fordi betaling av disse avgiftene IKKE påvirker utdanningsmuligheter og studieadministrative prosesser, så er informasjon om betaling strengt tatt irrelevant for studieadministrasjon.
Betaling og betalingsopplysninger er allikevel viktige i relasjon mellom studenten og lærestedet, så studenten trenger å kunne vite om og betale disse avgiftene også via sin brukerflate. Å unnlate å betale ulike avgifter, har ulike konsekvenser for studentens tilgang til tjenester ved lærestedene.
Utdanningstilbud#
Utdanningsinstans som er gjort tilgjengelig i ett eller flere opptak, slik at den kan søkes på av personer.
Utenlandsk student#
Student som ikke har norsk statsborgerskap. Vil kunne omfatte fast bosatte i Norge.
Utreisende utveksling#
Utveksling hvor student ved lærested blir tatt opp hos partner som følge av gyldig avtale om utveksling.
Utveksling#
Utdanningsaktivitet eller utdanning, og form for studentmobilitet, hvor to eller flere læresteder, etter avtale for en kortere eller lengre tidsperiode bytter studenter.
Vi skiller mellom ulike typer utveksling ut fra:
- mobilitetsretning for studentene
- utreisende
- innreisende
- antall partnere i avtale
- bilateral
- multilateral
- tiltaksprogram for utveksling
- Erasmus + + +
- Nordplus
- organisasjon (når utveksling skjer på grunnlag av bilateral avtale utenfor konkret tiltaksprogram for utveksling)
- individuell (Freemover, uten avtale)
Utvekslingsavtale#
Avtale mellom to eller flere organisasjoner, hvorav som regel begge og minst en er et lærested, om å gi konkret utvekslingstilbud til en eller flere studentgrupper.
Utvekslingsopphold#
Når en student i en avtalt, tidsavgrenset periode har et opphold som del av sitt studieprogram i et annet land og ved en annen organisasjon enn ved hjemstudiestedet.
Ett utvekslingsopphold kan bestå av:
- studier av x-studiepoengs varighet
- konkrete emner
- andre utdanningsaktiviteter som: veiledning, praksis, feltarbeid, arkivundersøkelser...
Utvekslingsopphold er som regel knyttet til et konkret utvekslingstilbud som gis som følge av utvekslingsavtale.
Det hender imidlertid at utvekslingsopphold oppstår som følge av at en student, på eget initiativ, har inngått en individuell avtale om utvekslingsopphold utenfor lærestedets utvekslingstilbud.
Utvekslingsstudent#
Internasjonal student som i en tidsavgrenset periode har ett opphold som del av sitt studieprogram i ett annet land og ved en annen organisasjon enn ved hjemstudiestedet.
En utvekslingsstudent kan
- studere
- ha praksis eller feltarbeid
- eller delta i andre utdanningsaktiviteter
Utvekslingsoppholdet kan være i regi av et utvekslingstilbud som gis som følge av utvekslingsavtale
Eller studenten kan selv, på eget initiativ, ha inngått en individuell avtale om utvekslingsopphold utenfor lærestedets utvekslingstilbud.
Utvekslingstilbud#
Utdanningstilbud eller utdanningsaktivitet som tilbys til studenter bakgrunn av premisser gitt i en gyldig utvekslingsavtale.
V
Valgemne#
Venteliste#
Utdanningstilbud med venteliste tildeler nummer til søkere som ikke når opp i konkurransen om kapasitet i første omgang og tildeler et midlertidig svar om at det ikke er plass nå, men at søker kan bli innvilget plass senere - enten i fastsatt periode for supplering, eller løpende etterhvert som det blir kapasitet.
Videreutdanning#
Formell utdanning som bygger på tidligere universitetet- og høyskoleutdanning, og som normalt tilbys som videre kvalifisering for en bestemt yrkesgruppe eller til en bestemt virksomhet.
Vitnemål#
Formell tilbakemelding i form av et offisielt dokument som bekrefter at resultateier har oppnådd grad, gjennom å ha gjennomført og bestått et studieprogram (innen høyere utdanning), eller et opplæringsløp (innen videregående skole).
Vitnemålsvedlegg#
Tilegg til vitnemål som gjør rede for oppbyggingen av utdanningssystemet i landet der det er utstedt, samt studentens prestasjoner. Skal utstedes på minst ett fremmedspråk i tillegg til språket i landet. I Norge utstedes vitnemålsvedlegget normalt på engelsk.
Vurdering#
Formell tilbakemelding fra lærested til kandidat på grunnlag av prøving av vedkommendes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse opp mot beskrevet læringsutbytte for utdanningstilbudet (f.eks. læringsutbyttebeskrivelser for emne eller studieprogram).
Vurdering er en samlebetegnelse på eksamener og andre former for formell prøving av kandidatens kunnskaper og ferdigheter, og som resulterer i ett eller flere konkrete vedtak. Begrepet brukes både om de konkrete prøvene, men også mer utvidet om prosessene knyttet til disse prøvene.
Å
Om begrepslisten
Begrepslisten inneholder definisjoner av begreper som brukes i og understøttes av FS, Admissio (opptaksløsninger) og Sikts utdanningsregistre.
Begrepslisten er en del av den felles utviklingsplattformen for produktområde Studieadministrasjon i Sikt, og inneholder begreper og definisjoner for det studieadministrative forretningsområdet vi leverer støtte til.
Formålet med begrepslisten er å skape felles kontekst og forståelse av begreper i våre løsninger, og at de samme begrepene brukes likt i brukerflater, API, dokumentasjon og datamodell. Dette er så vi unngår forvirring for interne utviklingsteam, eksterne utviklingsteam og for virksomheter og brukere som benytter seg av våre produkt.
Det er et mål at innholdet i begrepslisten skal kunne deles med Felles Datakatalog over tid.
- Vi i produktområdet bruker denne felles referanserammen som grunnlag for både it-utvikling og forretningsutvikling.
- Vi jobber iterativt etter prinsippet om at det er bedre med en mangelfull beskrivelse som vi kan motta tilbakemeldinger på, enn ingen beskrivelse i det hele tatt.
Prinsipper for valg av begreper
- Begreper bør korrespondere med vanlig norsk språkbruk
- Begreper bør følge sjargongen i utdanningssektoren (studieadministrativ fagterminologi)
- Ett begrep for én ting
- Tekniske termer (f.eks. datastrukturtermer) kan velges der det er et særlig behov for presisjon, og det ikke finnes et eksisterende etablert begrep for konseptet begreper beskriver.
Hvordan bidra til begrepslisten
- Alle kan medvirke til utviklingen av begrepslisten. Arbeidsprosessen vi legger opp til baserer seg på at produktområde Studieadministrasjon har det redaksjonelle ansvaret.
- Vi tar imot endringsforslag som merge requests. En merge request (MR) er et forslag for å inkorporere endringer som leverer som en form for redigert kopi av opprinnelig tekst.
- Prosess for å gi tilgang til eksterne brukere er under utarbeidelse, vi vil oppdatere denne siden med mer info når det foreligger. Inntil videre må eksterne brukere melde endringsforslag til kontakt@sikt.no
- Beskrivelser i begrepslisten skrives i Markdown (CommonMark) og publiseres offentlig. Se mal for begrepsbeskrivelser.
Kjente problemer med løsningen
Det er dessverre noen begrensninger i publiseringsverktøyet vårt som vi ikke har løst enda.
Vi må sette feltene /slug/ og /title/ for at dokumentene skal få riktig URL og tittel.